Jeg gikk på en smell

Min interesse for og interiør startet allerede i 11 års alderen. På rommet mitt ble alle møblene malt slik at de sto i stil og gardiner, sengetøy og dekor var nøye gjennomtenkt. Stua i barndomshjemmet på Skarnes ble jevnlig ommøblert av meg og mamma. Faktisk så ofte at pappaen min ikke ville henge opp igjen tak-lampene etter hver ominnredning, for de skulle jo snart flyttes allikevel.

Bilde: Meg og Farmor: Elsa Marvel Irene Wølner
Min farmor jobbet med tekstiler og var syerske i Oslo og innimellom var jeg så heldig at jeg fikk være med henne på jobb. Tekstiler og farger har jeg alltid vært fasinert av. Min farmor lærte meg hvordan gardiner skal henge og hvordan man kan sette sammen farger og blande mønster. Farmor bor i dag på sykehjem i Oslo og har alltid vært til stor inspirasjon for meg, jeg snakker med henne nesten daglig og hun er alltid like positiv. «Hvordan gikk det i sjappa di i dag da?» har du noen spennende prosjekter på gang da? Tenk å være så snart 103 år og så positiv. Er det rart det inspirerer? Jeg prioriterer å besøke henne så mye jeg kan, det gir meg så mye guts og inspirasjon.

Når jeg var 19 år fikk jeg lærlingplass i Bærum hos et malerfirma som hadde jobber i villaer, leiligheter, restauranter og offentlige bygg. Jeg flyttet til Bærum sammen med en venninne som også ble lærling i et annet firma. Jeg hadde lærerike år i Bærum og fikk perfeksjonert malerkunnskapene. Etter 3 års læretid fikk jeg svennebrev som maler og byggtapetserer.
Å jobbe med bare menn var utfordrende og jeg lærte mye om både meg selv og andre mennesker. En lærerik tid som jeg ser tilbake på som beintøff og inspirerende, men som jeg har tatt med meg videre i arbeidslivet. Det å ha lært hvordan fargene oppfører seg i praksis å vite hvordan overflater skal behandles og med hvilke produkter er kjempeviktig i min jobb som interiørdesigner i dag.

Når jeg fikk svennebrev som maler og tapetserer ønsket jeg å gå videre for å lære mer om farger, fargeblanding og produktkunnskap. Jeg fikk seg jobb hos en fargehandel på vestkanten i Oslo hvor jeg lærte mye om produkter og farger slik jeg ønsket meg. Ved siden av denne jobben startet mine studier på høyskolen i Oslo i 1998 og jeg utdannet meg både innen grafiskdesign til slutt til Interiørdesigner. Jeg fikk et bra nettverk og skolen var midt i blinken for meg.

Etter fullført skole søkte mange jobber og fikk drømmejobb som dekoratør hos et møbelvarehus i Oslo. Dette var drømmen, jobben var å dekorere varehuset og lage hjemmemiljøer. Butikken skulle gjøre kundene inspirert og øke lysten til å kjøpe varene. Mange tror å jobbe som dekoratør er kun å flytte på vaser og lage utstillinger, der tok jeg grundig feil. Å jobbe som dekoratør i møbelbutikk var mye sjauing og løfting av møbler kanskje 80 % og 20 % styling og dekoratørarbeide. Det ble beintøft og jeg gikk på en real smell. Kroppen orket ikke 12-18 timers dager lenger og jeg måtte justere kursen.

Jeg lærte mye av smellen og har justert kursen mange ganger etter dette og ikke minst etterhvert har jeg skapt min egen arbeidsplass, fått mange spennende samarbeidspartnere og spennende interiøroppdrag og med fargesetting av utvendige fasader på hus, bygårder og borettslag. Farger og personlig stil er min store lidenskap og jobb noe jeg er evig takknemmelig for.

Mange tror at veien min dit jeg er kommet i dag har vært enkel og en dans på roser, jeg kan herved bekrefte at det har den langt i fra vært.
Jeg lærer noe nytt hver dag og justerer etter hvert kursen slik at kroppen kan henge med i svingene på hektiske og morsomme dager.

Mitt råd til deg som ønsker å bli grunder er: våg å følge drømmen din, juster kursen etterhvert, ta pauser og ikke minst gi deg selv belønninger underveis. Det er så viktig.

Vil du lese mer av historien kan du gjøre det her: Min historie